Livet i barnehagen

Da er det på tide å skrive noe om hverdagen til Benjamin i barnehagen. Her kommer noen ord og bilder...

Klar for den første dagen i spansk barnehage. 

For å si det enkelt og greit; Benjamin har det veldig bra i barnehagen. Heldigvis! Men det har tatt sin tid... I starten var det grining hver dag, tidlig som sent. Vi skal glatt innrømme at vi hadde mange tøffe dager i august og september. Hvordan hadde han det bak murene? Var det mye grining? Satt han mye for seg selv? Tørket de nesen hans når han hadde behov for det? Skiftet de ofte nok bleier? Det var mange spørsmål som surret rundt i hodene etter å ha levert han fra seg hver morgen. Timene frem til vi skulle hente han igjen ble til tider ganske så lange...Det var ikke enkelt å levere en hylskrikende gutt i en spansk barnehage til ukjente voksne som ikke kunne norsk eller engelsk. Jeg kunne ikke spansk da jeg kom til Spania. Heldigvis kan Christine en god del spansk. Det gjorde i hvert fall noen av utfordringene litt lettere. Men det var tøft. Spesielt når dagene i barnehagen er såpass lange.

Et glimt fra utsiden av barnehagen. 

Blide foreldre med en litt skeptisk sønn...

Barnehagen er ganske stor i spansk målestokk. Den har et passe stort uteareale med en liten sandkasse. I tillegg er det noen ender der som ungene kan se på og snakke med. Ingen lekestativ eller disser ute. Men de har en del lekebiler som de bruker flittig. Da Benjamin begynte var det godt over 20 unger der. 3 norske, finske, tyske, russiske, ukrainske og spanske. I dag er det på langt nær så mange. Rundt 10-12 på det meste kanskje. Men de som er der har det veldig bra. 2 voksne på 10 barn er vel ganske greit.

Varm lunsj midt på dagen. 

Hver dag leverer vi Benjamin i barnehagen kl.0730. Etter som vi begynner på jobb kl.08 så må vi dra ut døra kl. 0715 for å rekke å være klar når arbeidsdagen starter. Han er der helt alene den første timen. Da spiser han frokost med Mercedes og får en god start på dagen. I løpet av dagen får de servert noe enkelt mat i ti-tida før det varme hovedmåltidet kommer kl. ett. Det går ofte i linser eller bønner.  Da vi kom til Spania så la vi Benjamin i vogna sånn ca kl 1100 hver dag. Men gjør de det i barnehagen? Nei, da. Der skal alle sove mellom to og fire. Uansett alder. Vi skal innrømme at vi var litt bekymret for hvordan det skulle gå. Å forskyve søvnen med tre timer på så kort tid, ville det gå greit? Overraskende nok gikk det utrolig bra. Bare i løpet av et par uker var søvnen forskjøvet fra 11 til 14. Vi var ganske imponert. Men det stod igjen én utfordring, nemlig å sove på gulvet. Kunne dette gå bra da? Også her ble svaret "ja". Men dette tok en god del lenger tid. B. sov i vogna godt uti september. Mens alle de andre barna sov på gulvet, måtte Merce og co rugge B. i søvn to meter fra de andre. Litt luksus skal det være. Da vi bestemte oss for å sette igjen vogna hjemme, skjønte ikke B. noe som helst. Han sov ikke mye de første dagene uten vogn. Han gikk litt rundt de andre barna og funderte på hva som foregikk. I dag sover han gjerne to timer og mer enn det dersom ikke mamma eller pappa kommer og vekker han kl fire...

Barnehagen bruker en god del tid på sang og dans. Det merker vi godt. Et fantastisk øyeblikk kom i slutten av oktober da Benjamin hadde fått med seg en spansk barne-cd med seg hjem. Vi tok på sang nr 1 og prøvde å henge med på innholdet. Da refrenget kom hoppet Benjamin opp på gulvet og sang og danset med. Tydeligvis en sang de har brukt en del tid på i barnehagen. Et herlig syn og en fantastisk spansk sang. Sangen heter forøvrig "Quisiera ser tan alto".

I dag snakker Benjamin mest norsk. Men nesten hver dag dukker det opp både nye og gamle spanske ord. På norsk setter han sammen mange ord til en slags setning, mens på spansk går det mer i enkeltord som "hola", "se roto", "rojo" "guapo chico, "vale", "manzana" og "naranja". Morsomt! Det kuleste er at han sier disse ordene bedre enn meg som har studert spansk i 10 uker...:)

Her ligger B. og sover på en madrass sammen med de andre. 

Julaften i Spania

GOD JUL & GODT NYTT ÅR!!!

Historiens første jul i utlandet er i gang. I Spania er det fortsatt sommer på dagen og høst på natta. Temperaturen på julaften var mellom 18-20 grader. Dagen startet med norsk jule-tv på NRK. Etter hvert dro vi en tur til stranda i Guardamar for å ta noen julebilder og bade litt. Jeg har satt meg som mål å bade minst èn gang per mnd, derfor passet det greit med et bad på denne dagen. Tenker det var rundt 15-16 grader i vannet. Mulig at januar-badet blir noe kjøligere.

Fort & gæli...

Senere på dagen ble det tid til en liten skitur (les: rulleski:). Det er ikke helt det samme som en tur på Vind eller Øverby, men man tar det man har. Julematen var tradisjonell norsk pinnekjøtt-middag med akevitt og annet godt tilbehør. Benjamin var i storslag og hadde stor glede av alle de flotte pakkene han fikk. En radiostyrt bil var nok høydepunktet den kvelden. Vi feiret forøvrig julekvelden med Eirik og hundene hans. Eirik er en kollega fra DNSR. 

Dette året har vi ikke sendt ut noen julekort til dere der hjemme i Norge. Så i år tenkte vi å benytte oss av bloggen til å ønske alle en riktig god jul og et godt nytt år!!! Vi kommer sterkere tilbake neste år. Ja, apropos neste år; vi må bestemme oss før 1.februar om vi vil søke jobb på DNSR et år til. Vi sender en ekstra hilsen til familien i Bergen, Finnøy, Stord og Bud og ellers til vennene våre rundt omkring i landet. 

Sierra Nevada og Granada

Her er det fint du!!!

Årets juleferie skal for første gang feires i Spania. Etter som vi er så heldige og har 16 dager ferie, hadde vi bestilt oss en tur til Sierra Nevada og Granada. Vi reiste sammen med Hanne, kollega fra DNSR, Simon og Mia. Christine har vært på studietur i Granada tidligere, men jeg hadde aldri vært der før. I S.N. hadde ingen av oss vært før. For en opplevelse det ble. Skiferie på 3000 meters høyde er ikke dagligdags! Fra Quesada til Sierra Nevada er det ca 400 km. De siste km går rett opp. Granada ligger vel på ca 700 m høyde. Opp til 2100 m.o.h er det typiske Trollstigen-svinger hele veien (ca 30km). På veien opp fikk man en helt utrolig oversikt og utsikt over fjellene og byen. Veldig fascinerende å se snø igjen. Det er jo ikke så veldig lenge siden sist, men det er ganske rart å reise fra 18-20 grader og sol til -6 grader og snø.

En liten pause på vei opp til toppen. 

Sierra Nevada er en fjellkjede i Andalucia. S.N. betyr "snødekt fjellkjede". Det høyeste punktet er Mulhacèn på 3479 meter. Den øverste heisen går opp til 3398 meter ("Veleta"). Både Christine og jeg var oppe på 3300 m. Heisen helt til toppen gikk såpass langt unna at vi ikke hadde tid til å finne den. Men uansett; å kjøre på snowboard så høyt oppe var en unik opplevelse. Faktisk så merket vi ikke høyden så godt der og da. Det merket vi heller på kveldene. Det ble ikke akkurat så sent før vi hoppet til sengs.

Utsikt rett før toppen av Veleta. 

For Benjamins del ble dette hans første tur på slalåmski. Han er vant med snø fra Gjøvik, men dette ble altså hans første tur med ski på bena. Han syns det var veldig artig. Det ble vel til sammen 3-4 turer hver dag. Balansen hans var vel så som så, men det var i hvert fall utrolig gøy å se han med ski på bena. Str 24 i skisko er smått altså. Gondolen og skiheisen opp var vel kanskje enda morsommere for han enn selve skikjøringa.

Helt fint å stå på ski!

Ikke svære greiene...

Sol på himmelen hører med...

De siste to dagene ble tilbragt i Granada. Granada er kjent for sitt universitet og slottet Alhambra fra den tiden maurerne styrte byen. Universitetet ble grunnlagt av Karl V i 1531. Alhambra ble bygd mellom 1248 og 1354. Det var helt fantastisk å gå gjennom slottet og se hvor gjennomført alt var. 

Hanne, Simon og Mia var veldig behagelige å reise sammen med. Gjennom stort sett hele dagen gikk vi inn og rundt gjennom stort slett hele slottet. Araberne hadde en helt utrolig smak for utsmykning. Alle trærne var blant annet et kapittel for seg selv. Rundt over alt jobbet det gartnere med en slags motorsag og stusset det ene treet etter det andre. Snodig. Men det ser jo veldig stilig ut da!

Utsikt mot selve slottet.

Rett vest for Alhambra ligger Albaycin. Dette er den arabiske delen av byen. Fra sentrum og opp tar det ca 15 min å gå. Fra Albaycin får du en helt vanvittig utsikt. Først har du Alhambra, og bak der får du de snødekte fjellene i Sierra Nevada. Lyset midt på dagen var ganske sterkt, så vi fikk ikke de beste bildene, men uansett: bedre utsikt enn dette skal en lete lenge etter. 

En eplejuice redder dagen. 

Hanne, Mia og Simon

Familien på tur.

Alhambra, Granada og Sierra Nevada i bakgrunnen. 

Granada har som sagt mye å by på. En annen fascinerende ting ved Granada er allt tapas-maten de har. Nesten uansett hvor du snur og vender deg så ser du en tapas-bar. Vi fant en helt nydelig en rett i nærheten av Plaza Nueva. Så godt var det at vi måtte tilbake neste dag. Deilig å nyte god mat, godt drikke i lag med gode venner samtidig som en fortsatt har to uker igjen av ferien....

Til slutt tar vi med et bilde fra en liten figur som Benjamin møtte på juletorget i byen!

Litt julestemning med Mikke Mus!

Turen var helt fantastisk. Håper det ikke blir så lenge til neste utflukt. Men først skal julen feires i Quesada med sol, shorts og pinnekjøtt...

Heia MFK!!!

Det gjelder å tippe på gull til MFK! Resultatet ser du her... En fantastisk marsipankake. Tror ikke jeg har spist marsipankake siden skoleavslutningen i juni.

Grunnen er enkel: Vi var en liten gjeng fra jobben som i september skulle tippe hvordan tippeligaen i Norge ville ende. Fokuset var 1.-5.plassen og 14.-16.plassen. Maks poengsum var 8. Dersom det ble uavgjort, skulle kontordama bake kake til oss. Hvis det ble èn vinner, skulle taperen bake kake. Og heldig som jeg var så fikk jeg 6 poeng og ble den heldige vinneren. Truls tok tapet med stil og serverte denne flotte kaken på morgenmøtet fredag! Herlig start på helgen!!!

El belèn-Julekrybben

Nede ved domkirka i Torrevieja setter de hvert år opp en stor julekrybbe-utstilling. Så også i år. Vi har hørt mange fortelle om denne, så nå var det på tide å se den med egne øyne. På en fantastisk fin fridag tok familien Manum-Farstad turen. Ja, vi har hatt hatt fridag i dag. 24 grader og sol!!! I Norge har det vært vanlig torsdag, men i Spania markerer de "Inmaculada conception de la Maria" - Marias unnfangelse. En fantastisk dag å ha fri på. Vi tok en del bilder fra denne utstillingen. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke vet hva alt skal symbolisere, men jeg legger ut noen bilder likevel!

Besøk fra Norge!

Da er det vel kanskje tid for å skrive noen ord om de besøkene vi har hatt i høst. Det første besøket vi hadde var fra mamma og pappa. De var her i drøye to uker i midten av august. De hjalp oss veldig med å kjøre Benjamin til barnehagen. I stedet for at vi måtte levere han kl.730, kjørte de han bort i 9-tiden. Dagene i barnehagen er lange nok i seg selv, så en time her og en time der er bra for Benjamin. I tillegg lagde de også noen middager klare til vi kom hjem fra jobb. Temperaturen var veldig høy i midten av august. Flere dager var temperaturen opp i 35 grader. Godt det finnes skygge for varme øy-væringer... De var bl.a. heldige og fikk med seg en fantastisk tur til Tabarca!

Farfar og Benjamin

Farmor og Benjamin

I starten av oktober fikk vi besøk igjen. Denne gangen var det Hanne & Nora fra Gjøvik. Hanne er bl.a. fadder for Benjamin. Dette besøket var timet godt. Vi skulle nemlig til Gran Canaria med jobben i starten av oktober. Så da måtte vi ha barnevakt. Hjelpsom som familien Dalby alltid er så var en tur til Spania i oktober ikke noe problem å få til. Fantastisk! De hadde med seg "Gjøvik-spillet" til oss, så nå skal vi ikke glemme de kjente og kjære attraksjonene som Gjøvik har å by på. Benjamin koste seg i hvert fall veldig med fadderbesøket! Nedenfor kan dere se et bilde fra turen vi hadde til den verdensberømte palmeparken i Elche!

Hanne & Christine i palmeparken

Gjøvik-spillet, en sikker vinner. 

Fra stranda i La Mata

I overgangen fra oktober til november fikk vi besøk fra Bergen. Det var tante Elisabeth og søskenbarnene til Benjamin, Tristan og Anine, som kom. Disse var så heldige å få med seg 2-års dagen til Benjamin den 28.oktober. Samtidig som de var her så var vi ganske opptatt med skolens 20-års jubileum. Sånn sett så passet også dette besøket ganske så bra. Elisabeth leide seg bil her nede. Det var ganske lurt! På denne måten fikk de sett litt mer av Quesada og områdene rundt. Dvs: badestrender! For selv om kalenderen viste november så holdt sjøen god temperatur. Halloween og en dagstur til dyreparken i Elche fikk de også med seg. Selv om besøket ble preget av noe sykdom og legebesøk så hadde vi det veldig fint sammen.

Avslappende og behagelig...

Klar for legging

Den siste besøkende så langt har vært Alf, faren til Christine. Han kom i slutten av november og ble her i ca 10 dager. Han også hadde leid seg bil og kjørte og hentet Benjamin i barnehagen nesten hver dag. Det satte vi stor pris på! Benjamin syns det var stas å bli hentet av andre enn de vanlige. Vi hadde ganske hektiske dager mens han var her. En god del planlegging og retting nå før jul. Derfor ble det kanskje noen ensomme dager for Alf, men han fikk i hvert fall slappet av mens han var her. Sist søndag var vi bl.a. på markedet og handlet de siste julegavene til Norge. Planen var å sende alle julegavene til Norge fra Spania. Men etter som han hadde ganske god plass i bagasjen så tar han de med seg og sender de fra Bergen. Nå i helgen reiste vi som tidligere nevnt til Albir. Alf ble værende igjen der mens vi tok turen tilbake til Quesada.

Bilde fra webkameraet

Det neste besøket blir Elisabeth en uke i januar. Og i vinterferien kommer Roar og Ina med barn på besøk. Det blir trivelig! Da er sikkert "vinteren" ferdig og sommeren tilbake! Velkommen skal dere være...

Tur til Albir

Far & sønn på vandring...

I helgen har vi vært en tur i Albir. Vi og Alf reiste dit for å besøke tanten og onkelen til Christine (Ellen & Vidar). De har leid en leilighet i sentrum og har vært der i ca 2 mnd. Her koser de seg veldig! For dem som ikke vet det så ligger Albir litt nord for Alicante, rett i nærheten av Alfas del`Pi og et par steinkast unna Benidorm. Albir har en stor koloni med norske innbyggere. Her er det norske leger, norsk bakeri, norske restauranter, norsk synssenter/øyenlege m.m... Det ble nesten som å komme innom Norge igjen. Bare i Albir er det ca 7-8000 nordmenn. I Alfas er det enda flere. Dette er jo en trygghet for de som liker å ha mye kjent rundt seg, men etter å ha bodd i Spania i noen måneder så savner både Christine og jeg mer å oppleve den spanske kulturen og det spanske språket. Vi bor jo ikke akkurat i en "spansk by" vi heller.

Ett av mange norske skilt. 

På lørdagskvelden var vi og spiste middag på en restaurant som heter "It`s a small world". For de som ønsker å dra til Albir så er den restauranten absolutt å anbefale. Fantastisk god mat, godt drikke, hyggelig betjening og stilig lokale. Og med barnekrok! Veldig bra! Og hey, de snakker norsk dersom du er ustø i spansken eller engelsken!! I tillegg ble det selvfølgelig tid til litt bading også. Ellen og Vidar hadde et stort oppvarmet basseng i hagen. Benjamin var raskt uti og testet temperaturen og svømmeferdighetene. Ute var det ca 18 grader. Herlig å ligge i et boblebad i starten av desember...

Hva er det å se og oppleve i Albir? Det er sikkert en hel del, men på den lille tiden vi var der så brukte vi mest tid på stranda. De har en veldig flott rullestein-strand. Bak i horisten på bildet under ser du bl.a. Calpe og det kjente Calpe-fjellet. Christine og Janne R. var bl.a. der for noen år siden.

Velkjente steiner fra Albir-stranda. 

Politi og veiarbeid

Ikke et uvanlig skilt å se... 

Ikke dette skiltet heller...

Er det noe det finnes mye av i Spania så er det politifolk, politibiler og veiarbeidere. Hvor kommer alle ifra? Og er det nok jobb til alle? Av de ca 40 mill. innbyggerne i Spania så fins det sikkert 1 million politibiler, dobbelt så mange politifolk og 3 millioner veiarbeidere/kommuneansatte eller hva de enn nå heter (ok, muligens litt overdrevet, men dog...) Noen fortalte meg tidligere i høst at dersom du f.eks hadde fast jobb i byggebransjen eller en annen viktig næring, og du mistet jobben, ja, da fikk du straks et 3 mnd. omskoleringskurs for å bli politi. Selvfølgelig fullt utrustet med våpen og det hele! På vei til og fra barnehagen møter vi hver dag mellom 3-5 politibiler og ser 2-3 kontroller hver uke (men ikke når det regner). Så da er det veldig greit å ha pass, div. ID-nr og noen Euro liggende i bilen. For dersom du blir stoppet og får bot for å mangle tåkelys, da får du gjerne 40 € i bot. Har du derimot kontanter i lomma får du helt sikkert halv pris.  Alternativ 2 er å betale boten innen 7 dager, da får du også halv pris! Utrolig men sant!

Veiarbeidere fins det utrolig mange av. Det er sjelden vi kjører til et sted uten at én eller annen vei ikke er stengt eller innsnevret. Og rundt hver eneste bil er det minst 6-8 mann. Og alle jobber. I hvert fall ser det slik ut. Noen måler opp en avstand, noen slår i et skilt, noen kutter palmer, noen klipper en plen, noen sperrer av en vei pga litt for mye vann i veikanten og noen asfalterer. Og her går det unna. For gjør du ikke jobben din i Spania så finnes det glatt 1 million arbeidere rundt omkring som venter på å få jobb! Fascinerende...

Her går det unna...