tirsdag 27. desember 2011

Livet i barnehagen


Da er det på tide å skrive noe om hverdagen til Benjamin i barnehagen. Her kommer noen ord og bilder...


Klar for den første dagen i spansk barnehage. 

For å si det enkelt og greit; Benjamin har det veldig bra i barnehagen. Heldigvis! Men det har tatt sin tid... I starten var det grining hver dag, tidlig som sent. Vi skal glatt innrømme at vi hadde mange tøffe dager i august og september. Hvordan hadde han det bak murene? Var det mye grining? Satt han mye for seg selv? Tørket de nesen hans når han hadde behov for det? Skiftet de ofte nok bleier? Det var mange spørsmål som surret rundt i hodene etter å ha levert han fra seg hver morgen. Timene frem til vi skulle hente han igjen ble til tider ganske så lange...Det var ikke enkelt å levere en hylskrikende gutt i en spansk barnehage til ukjente voksne som ikke kunne norsk eller engelsk. Jeg kunne ikke spansk da jeg kom til Spania. Heldigvis kan Christine en god del spansk. Det gjorde i hvert fall noen av utfordringene litt lettere. Men det var tøft. Spesielt når dagene i barnehagen er såpass lange.


Et glimt fra utsiden av barnehagen. 

Blide foreldre med en litt skeptisk sønn...

Barnehagen er ganske stor i spansk målestokk. Den har et passe stort uteareale med en liten sandkasse. I tillegg er det noen ender der som ungene kan se på og snakke med. Ingen lekestativ eller disser ute. Men de har en del lekebiler som de bruker flittig. Da Benjamin begynte var det godt over 20 unger der. 3 norske, finske, tyske, russiske, ukrainske og spanske. I dag er det på langt nær så mange. Rundt 10-12 på det meste kanskje. Men de som er der har det veldig bra. 2 voksne på 10 barn er vel ganske greit.



Varm lunsj midt på dagen. 
Hver dag leverer vi Benjamin i barnehagen kl.0730. Etter som vi begynner på jobb kl.08 så må vi dra ut døra kl. 0715 for å rekke å være klar når arbeidsdagen starter. Han er der helt alene den første timen. Da spiser han frokost med Mercedes og får en god start på dagen. I løpet av dagen får de servert noe enkelt mat i ti-tida før det varme hovedmåltidet kommer kl. ett. Det går ofte i linser eller bønner.  Da vi kom til Spania så la vi Benjamin i vogna sånn ca kl 1100 hver dag. Men gjør de det i barnehagen? Nei, da. Der skal alle sove mellom to og fire. Uansett alder. Vi skal innrømme at vi var litt bekymret for hvordan det skulle gå. Å forskyve søvnen med tre timer på så kort tid, ville det gå greit? Overraskende nok gikk det utrolig bra. Bare i løpet av et par uker var søvnen forskjøvet fra 11 til 14. Vi var ganske imponert. Men det stod igjen én utfordring, nemlig å sove på gulvet. Kunne dette gå bra da? Også her ble svaret "ja". Men dette tok en god del lenger tid. B. sov i vogna godt uti september. Mens alle de andre barna sov på gulvet, måtte Merce og co rugge B. i søvn to meter fra de andre. Litt luksus skal det være. Da vi bestemte oss for å sette igjen vogna hjemme, skjønte ikke B. noe som helst. Han sov ikke mye de første dagene uten vogn. Han gikk litt rundt de andre barna og funderte på hva som foregikk. I dag sover han gjerne to timer og mer enn det dersom ikke mamma eller pappa kommer og vekker han kl fire...

Barnehagen bruker en god del tid på sang og dans. Det merker vi godt. Et fantastisk øyeblikk kom i slutten av oktober da Benjamin hadde fått med seg en spansk barne-cd med seg hjem. Vi tok på sang nr 1 og prøvde å henge med på innholdet. Da refrenget kom hoppet Benjamin opp på gulvet og sang og danset med. Tydeligvis en sang de har brukt en del tid på i barnehagen. Et herlig syn og en fantastisk spansk sang. Sangen heter forøvrig "Quisiera ser tan alto".

I dag snakker Benjamin mest norsk. Men nesten hver dag dukker det opp både nye og gamle spanske ord. På norsk setter han sammen mange ord til en slags setning, mens på spansk går det mer i enkeltord som "hola", "se roto", "rojo" "guapo chico, "vale", "manzana" og "naranja". Morsomt! Det kuleste er at han sier disse ordene bedre enn meg som har studert spansk i 10 uker...:)

Her ligger B. og sover på en madrass sammen med de andre. 




1 kommentar:

  1. Det er helt fantastisk. Tenk lille karen snakker litt spansk, og mer og mer blir det.
    Må bare smile når jeg leser innlegget.
    Jeg forstår godt at det var en utfordring for dere å gå fra lillegutt i starten. Men, dere er tøffe, og flinke foreldre :)
    Dette var et supert innlegg. Gøy å høre om hverdagen deres.
    Klem.

    SvarSlett