Kragebeinsbrudd er vondt. Og ubehagelig. Det erfarte jeg på sykkeltur med Morten mandag 27.juni. Når du reiser deg opp på sykkelen og "hågger" inn frembremsa mens den andre hånda ikke er helt med, ja, da går det ofte rett vest. 3 dager før vi skulle flytte ut av huset klarte jeg å ødelegge kragebeinet. Egentlig så kunne det vel ikke kommet på et mer upassende tidspunkt. Jeg havnet på sykehus og ble sykmeldt til 31.juli. I dag venter jeg fortsatt på beskjeden om at alt skal være i orden. Derfor må jeg på ny røntgenundersøkelse her i Spania på torsdag. Det bare må gå bra... Jeg har nå klart å holde ut i 7 uker uten trening. Det har aldri skjedd før, og jeg håper det aldri skjer igjen. Sykkel-Birken blir det selvfølgelig ikke noe av. Men jeg har allerede bestilt tur hjem til løpe-Birken i september. Det gjorde jeg før 27.juni! Håper det lar seg gjennomføre. Mange har sagt at et ribbeinsbrudd er vondere enn et kragebeinsbrudd. Der er jeg ikke enig. Jeg har både bristet og brekt ribbein, men jeg må si at et kragebeinsbrudd er vondere.
Hva får man egentlig gjort når man er sykmeldt? Egentlig ganske lite. Å rotere skuldra i 8-tall noen ganger om dagen mens kroppen henger skrått fremover er ikke trening for meg. Det er utrolig kjipt at dette skulle skje rett før vi skal begynne i den nye jobben i Spania. Nå begynner vi med planleggingsdager på mandag. Elevene begynner i neste uke. Jeg skal bl.a. ha gym på videregående. Motivasjonen min er bra. Men kroppen er ikke helt bra enda. Får bare håpe det ordner seg. Snart...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar