Spaniadrømmen er på hell..

Ja, da er det i overkant av en måned igjen før et opplevelsesrikt år her i Spania avsluttes. Nå når vi akkurat har kommet inn i rutiner, begynner å få hodet sånn passe over vannet (på jobben J), elevkontakten er etablert, man har funnet sin plass i venneflokken, språket begynner å falle (litt) på plass og det er blitt en vane å kjøpe brie til 7 kroner på Mercadona, ja da skal man reise hjem. Det er trist og jeg kjenner nå for første gang skikkelig på følelsen når jeg skriver det her. Vi skal reise hjem igjen..

Blitt brunette. Slutt på plystring...

Når det er sagt så må det jo sies at vi har bestemt det selv. Skolen ønsket kontinuitet i lærerstaben og har gitt oss positive tilbakemeldinger på jobben vi har gjort. Men akkurat i tiden hvor man i løpet av kort tid må gi beskjed om man ønsker å fortsette å jobbe, skjedde det store forandringer for oss privat. Med en rar følelse i magen morgenen før en forestående lønningspils, viste graviditetstesten to streker. Med svimlende glede og samtidig stor forvirring var det bare å gå i tenkeboksen. Hva er best for barn(a) da til neste år? Og alle avgjørelsene måtte tas før man er sikker på om alt egentlig kommer til å gå bra..

2.ultralyd (uke 20) viser en liten jente.

Men Gjøvik her kommer vi. Stranddager i bl.a. desember, ut og spise middag og bassenget i hagen blir erstattet med først husjakt, gjensyn med mange savnede venner, vår etterlengtede ”førstefødte” Amadeus, noen kilometere nærmere familie og  nye jobber i henholdsvis Gjøvik kommune og Østre Toten kommune. 

Vi tar ikke farvel med Spania enda. Den siste måneden skal nytes til tross for voksende mage (blant annet) og styr med husjakt. Det er innspurt på jobben med eksamener, mange soldager som skal nytes på stranden og sikkert mye festligheter sammen med kolleger venter oss i tiden som kommer.

!Vivimos la vida!