Litt tøff uten armringer! |
Ja, sommeren er her for fullt. Og det har den i grunn vært en god stund. Etter noen fryktelig kalde uker i januar og februar, har gradestokken sakte men sikkert steget. Og godt er jo det! De siste ukene har vært varme, til dels veldig varme. Nå ligger temperaturen på mellom 26-32 grader hver dag. Buksene har vi vel ikke brukt siden påske omtrent. Så å stå opp kl halv sju er litt enklere nå enn i februar kan du si. Ved siste sjekk i bassenget lå det på 26.5 grader. Det er bare helt fantastisk å kaste seg uti bassenget og kjøle seg litt ned etter en lang og varm dag på jobb... De fleste ettermiddagene de siste tre ukene har igrunn stort sett gått med til å "slaraffe" rundt bassengkanten med en is og noe kaldt å drikke. Benjamin er ikke hjemme før ca halv fem hver dag. Så når middagen er ferdig, rekker vi fint et par timer ved bassengkanten. Helt herlig! Er det noe vi kommer til å savne så er det definitivt dette. I tillegg kommer vi til å savne strandlivet. Vi rekker ikke så mye av det i ukedagene, men når helga kommer så går gjerne både lørdagen og søndagen med til mange timer på stranda i Guardamar. Benjamin var litt skeptisk til sand da vi kom hit, men det var bare i starten. Nå stortrives han med å bygge sandslott og bade med et kilo sand i badebuksa!
Vi kjører Mikke Mus-stil på stranda! |
I 17.mai-uka hadde vi besøk av Inger Marie (søster) med familie. Utenom basseng og bading, gikk turen til bl.a. Rio Safari Elche. Vi var der en tur i september også, men det var uansett gøy å ta turen tilbake. På bildet under ser du Benjamin, Alva, Mia og Lea på tur. Ungene til Inger Marie fikk veldig god kontakt med Mia. Veldig bra! Det var ikke så mye folk i dyreparken denne varme lørdagen. Siden sist så hadde de bygget ut dyreparken med en stor sjimpanseavdeling. For de yngste kom nok sjimpansene litt for nærme på noen ganger. Men moro var det læll...
Fra apene og på vei til kamelene. |
Tiden ellers i Spania går dessverre litt for fort om dagen. I skrivende stund er det under 1 mnd til vi reiser tilbake. Akkurat nå er det litt trist. Vi må vel innrømme det. Noe av det kjipeste blir faktisk å ta Benjamin ut fra barnehagen. Det skulle en vel ikke tro etter de trøblete ukene vi hadde i høst. Da var det grining både tidlig og sent. Det er vel mange som har opplevd det samme, tenker jeg. Men i dag er det helt motsatt. Nesten hver dag sliter vi med å få han ut porten. Han skal bare, skal bare først. Han er heldigvis godt likt i barnehagen. Og vi vet at han blir tatt godt vare på også. Vi leverer han jo kl. 730 hver dag. Først kl.9 kommer nestemann. Så han har faktisk en god stund alene med Merce hver dag. Der spiser de frokost, hører på musikk og sikkert mye annet rart som vi ikke vet om. Men det vi vet er at de snakker mye spansk sammen. Han har etter hvert lært seg utrolig mange ord og korte setninger på spansk. Dette er noe vi kommer til å savne når vi reiser hjem igjen. Da går vel sikkert "como estas", "estoy bien", "mi coche es gris", mi casa" "no, es mio, no tuyo" og "que si, que no""bort fra vokabularet. Helt til vi reiser tilbake til et spansktalende land om noen år, da er det vel på plass igjen får vi håpe...
Litt stil må det være under frokosten... |
For de som ikke har prøvd youghurt-is på Llaollao; prøv det! Vi kjørte ens ærend til sentrum for å ta en "lunch" sist søndag. Ok, litt kalori-rik lunch, men det var sinnsykt godt...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar